Her er en oppsummering av sakene som er nominert til årets SKUP-pris. De er sortert ut fra samme kriterier som i kokeboken og presentert tematisk. SKUP-databasen er nå også oppdatert slik at man kan finne igjen de samme beskrivelsene der.
Hele SKUP-databasen med beskrivelser av prosjekter far alle år finner du her.Dei skjulte steinhoggarane (NRK)
Undersøkelse av de tre steinhoggerne som utformet Vigelands Monolitten som kan ha blitt syke og dødd av arbeidet. Slektsforskning, søk i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket er viktige metoder. Journalistene får også selv grunnleggende opplæring i steinhogging.Argentum-saken: Statens best betalte mann (Bergens Tidende)
Undersøkelse av hvordan sju ansatte i det statlige investeringsselskapet Argentum tjente godt på en bonusordning knyttet til selskapets investeringer. Direktøren, Joachim Høegh-Krohn, hadde tjent til sammen 135 millioner kroner siden 2006. Han mistet jobben i kjølvannet av publiseringen. De hadde betalt minimalt med skatt. Å samle dokumentasjon om ordningene og å gjøre utregninger selv er viktige metoder. En sak om at kommunaldirektøren i Hamar går av og får en hemmelig avtale om etterlønn. Etter påtrykk fra journalisten får hun innsyn som viser at kommunen vil dekke noe av tapet i lønn ved å skifte stilling. Metoderapporten er svart knapp. Undersøkelse av økonomien til Oslosenteret i kjølvannet av Dagbladets sak ("Bondevik-millionene", 2021) om at senteret fikk penger av Muslim World League. Undersøkelsen avvdekker både underslag og underskudd. Arbeidet omfatter innsyn hos Stiftelsestilsynet, politiet og Valutaregisteret. Om at Hans Sverre Sjøvolds har oppbevart våpen ulovlig i åtte år før han ble PST-sjef. Saken bygger på tips i kjølvannet av arbeidet med "Våpen-avsløringen" fra 2019. Innsyn i etterforskningsmateriale er viktig metode, og det vises til en uttalelse fra EMD som fungerer som brekkstang. Annet innsynsarbeid står også sentralt.Politivarslene (Stavanger Aftenblad)
Undersøkelse av varlser om dårlige arbeidsforhold og underslag ved Sør-Vest Politidistrikt. Saken viser også mangelnde oversikt over varsler i politiet nasjonalt. Metoderapporten er knapp og forteller lite om selve metodene.Barna Norge svikter (Aftenposten )
En systematisk undersøkelse av barnevernsbarn med psykiske lidelser under Statens ansvar. Saken viser hvordan offentlige etater mangler oversikt over det enkelte barn og at dette blit et systematisk problem får å følge dem opp riktig. Innsyn i taushetsbelagt infomasjon er sentralt.Kongsbergdrapene (Laagendalsposten og Drammens Tidende)
En kartlegging av massedrapsmannen Espen Andersen Bråthen i Kongsberg. Innsyn i ulike registre, dommer og og presseoppslag og å treffe kilder som har hatt kontakt med ham er viktig i arbeidet. Beskrivelser av deling av informasjon og tidslinjer vies også plass. Opplysningene viste at Bråthen var en kjenning hos politi og helsevesen fra før, men at han var for frisk til å få behandling og for syk til å sone lovbrudd han hadde begått.Generalen og kandidaten (Dagbladet)
Undersøkelse av forksningssamarbeid mellom NTNU og kinesiske NUDT, som er underlagt Folkets Frigjøringshær. Sakene viser at forksningen kan ha kommet til nytte i kinesisk våpenindustri. Bruk av WeChat, nettsøk på kinesisk og andre kinesiske kilder er sentrale metoder.Trakassering og misbruk i Forsvaret (NRK)
Undersøkelser av varslingssaker i Forsvaret over tid. Det er særlig to enkeltsaker som vies plass. Diskrete kildemøter og innsyn er bærende metoder, og rapporten fokuserer mye på sikker lagring og kommunikasjon. Beskriver også innsyn hos Generaladvokat. En undersøkelse av hvorvidt varsler om 170 saker om seksuell krenking og trakassering i Forsvaret fra 2016 - 2022 har fått konsekvenser. Journalistene søker etter dommer tilknyttet Forsvaret og de aktuelle paragrafene i straffeloven, Forsvarets varslingskanaler og sosiale medier. Innsyn i Forsvaret og etater knyttet til Forsvaret er viktig. Konklusjonen er at varsling "i linjen" ikke fungerer.De glemte barna - fosterhjemsgården (Dagbladet)
En systematisk undersøkelse av fosterbarn og hvordan mange barn plasseres på et hjem på Vestlandet under kritikkverdige forhold mot sin vilje. Prosjektet viser også manglende oppfølging og tilsyn av fosterhjemsbarn under pandemien. Ulike metoder for innsyn er sentrale metoder.Krisen i hjemmetjenesten (Oppland Arbeiderblad)
Oppfølging av fjorårets prosjekt om kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten i Østre Toten. Årets rapport fokuserer noe mer på brukerne ved å omtale feilmedisinering og språkproblemer, men også omtale av dårlige arbeidsforhold.Kommunedirektøren som varslet på egen kommune (Ávvir)
Om rolleblanding, maktmisbruk og mulig korrupsjon blant politikerne i Kautokeino der rådmannen selv varlset om forholdene i innledningen av kommunens årsrapport. Om hvordan lederen i det kommunale selskapet KSI i Kristiansand utnyttet stillingen sin til å egen vinning, blant annet ved å overta biler billig og selge dem dyrt på finn.noSporene til Russland (Dagbladet og Kommunal Rapport)
Kartlegging av hackere som står bak angrep mot norske bedrifter og kommuner i 2022. Mange av sporene ledet til Russland og hackergruppen Killnet. Å spore identiteter som ble brukt av hackerne i Telegram er en viktig metode, sammen med å spore Bitcoin-transaksjoner.Faktisk Verifiserbar (Faktisk)
En redegjørelse for hvordan samarbeidet "Faktisk verifiserbar" fungerer. Formålet er "å løse medienes akutte behov for kompetanse til å verifisere video og bilder fra krigen i Ukraina, og som delmål å styrke og videreutvikle denne type kompetanse for fremtiden for alle norske medier, samt å øke medienes kunnskap og kapasitet til å drive journalistikk på kildebevissthet og kritisk mediebruk”. Ulike OSINT-metoder står sentralt. Rapporten forklarer en del av disse metode i tillegg til bildegjenkjenning, Google Earth Pro/street view og satelittbilder.Hvem eier Norge (Dagens Næringsliv)
En kartlegging av hvem som eier hva i Norge. Funnene viser blant annet 100 000 døde står oppført som eiere og eierskap via stråselskaper til skatteparadiser. Avsløringene har skutt fart i dabetten om et sentralt eierskapsregister. Viktige kilder er grunnboken og Kartverket og de bruker Ambita for å hente dette og behanlder data med Python/Pandas. Redaksjonen brukte også en rekke andre oppslagsverk i Norge og gjorde også undersøkelser i utenlandske selskapsregistre.Prosjekt brostein: Tomtemillionene som forsvant (Bergens Tidende)
En kartlegging av hvorvidt to investorer i Bergen har drevet bedrageri i forbindelse med eiendomsinvesteringer og lån. Journalistene gjør bedriftsundersøkelser som viste et innviklet konglomerat av selskaper knyttet til de to. Journalistene beskriver koding for å hente og sortere ut opplysninger fra Aksjonærregisteret, Eiendomsregisteret og Kartverket. Grunnboken, og særlig pantehistorikk, beskrives som viktig for å finne kilder.Jakten på de døde russiske soldatene (Aftenposten )
Kartlegging av falne russiske soldater i krigen i Ukraina. Bruk av russisk internett ""Runet"" og russiske sosiale medier står sentralt, sammen med å lese lokalaviser og følge begravelser. Data samles og vaskes med Google sheets og R og redaksjonen bruker mye arbeid på å verifisere opplysninger. En overordnet beskrivelse av TV 2s dekning av krigen i Ukraina. Rapporten viser til en rekke enkelthendelser der kanalen enten har vært først eller har kunne birdratt til å formidle nyheter eksklusivt. Redaksjonen har vært fysiskt tilstede i landet og også samarbeidet med Faktisk Verifiserbar. Redaksjonen brukte ellers fiksere og beskriver at de "gikk motstrøms" andre medier. Beskrivelser av egen sikkerhet er viet en del plass.Norge i dag: Konflikten, splittelen og det hemmelige gavefondet (Dagen/SUJO)
Avsløringer av konflikt og økonomisk rot i ledelsen av den kristenkonservative avisen Norge Idag og redaktøren Finn Jarle Sæle. Saken består av en konlikt mellom ham og familien på den ene siden og de andre ansatte på den andre, samt hvordan midler fra Kristenfolkets Pressestøttefond blir brukt på en uryddig måte, blant annet for å redde konferansesenteret Q42 i Kristiansand.Barnevernmotstanderne (VG og Faktisk.no)
Undersøkelse av barnevernmotstanderen Rune Fardal og hvordan han har eksponert et hundretalls barn på sin egen digitale TV-kanal. En viktig del av arbeidet er å finne foreldre, publikummere og tilhengere på Facebook med CrowdTangle, samt koding i Python for å laste ned videoer fra sosiale medier. Personene er skeptiske til media og journalistene, og jurnalistene forteller om massiv motstand og trusler om søksmål.Helseplattformens ulovlige konsulentbruk (Adresseavisen)
Undersøkelse av konsulentbruk i forbindelse med utvikling av det nye pasientjournalisystemet Helseplattformen i Midt-Norge. Etter innsyn kunne avisen se at utbatalingene var svært høye og konsulentene hadde viktige lederoppgaver. Konsulentbruken gikk utover det som var avtalt gjennom anbud og var trolig ulovlig.Sex-arbeidernes skjulte verden (Dagbladet)
Kartlegging av sexsalg og bakmenn i Norge inspirert av den danske podkasten "Det brændte bordell". Redaksjonen skrapte nettsidene til en tjeneste over tre måneder og analyserte funnene. Telefunnummere til de prostituerte fra ulike nettsider var viktige for å finne bakmennene.Baneheia-saken. Slik dekket TV 2 "norgeshistoriens største justismord" (TV 2)
En gjennomgang av hvordan TV 2 har dekket Banaheiasaken fra 2019 til nå. Rapporten forteller om hvordan journalistene har ettergått tidligere informasjon, men også nye beviser som kom i forbindelse med ny etterforskning og den såkalte 2009-saken.NNPF skandalen - En tweet blir til granskning (#NarkoTwitter)
Undersøkelse av bindinger mellom Politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) gjort av en gruppe frivillige borgerjournalister. Rapporten beskriver innsynskrav gjort med pseudonym og problematiserer at borgerjournalistenes arbeid ikke blir kreditert i medier som siterer dem. Innsyn er viktig metode. Merk at dette er første gang en uavhengig gruppe borgerjournalister har sendt bidrag til SKUP.Recoveryakademiet - glansbildet som revnet (Dagbladet)
Kritikkverdige forhold av den private psykiatriinstitusjonen Hurdalen Recoverysenter. Senteret har fått oppmerksomhet ved å drive medisinfri behandling, blant annet i NRKs ""Helene sjekker inn"". Flere tilsynsrapporter viser feilbehandling, manglende oppfølging og økonomisk rot og at den medisinfrie behandlingen ikke gjennomføres.Politikerne som fikk dobbelt betalt (NRK)
En gjennomgang av fylkespolitikere i Viken som i flere tilfeller får dobbelt betalt og andre rause ordninger etter sammenslåingen av de gamle fylkene. Arbeidet er inspirert av tidligere SKUP-prosjekter som stortingspolitikernes goder og juks med reiseregninger.For Raven var mørket en trygghet, som ga ham mulighet til å være den han ville være (Østlendingen)
Undersøkelse av en rusavhenigig som dør mens han er i Elverum kommunes omsorg. Svært kort metoderapport.Redningsskøyta som ble krigsfartøy (Fædrelandsvennen)
Kartlegging av hvordan redningsskøyter bygget i Mandal blir solgt til Revolusjonsgarden i Iran og omgjort til krigsfartøy. Det lages også piratkopier av skorget i Iran. Innsyn, også i USA, er viktig metode, og en god kilde tar kontakt etter å ha oppdaget avisas innsynsbegjæringer. Det brukes ellers et kobbel av verktøy for å lete gjennom iranske nyheter, videoer og arkiver. (Nye) Google Lens trekkes sepseilt frem som nyttig.De hemmelige enmannsfengslene (TV 2)
Kartlegging av forvaringsdømte som er i statlig prøveløslatelse, noe som omfatte 41 personer de siste 20 åra. Dette er en kostbar ordning der de dømte bor i leiligheter spredt rundt i landet. Flere av disse er lettere psykisk utviklingshemmet. Sikkerhet rundt disse fangene er et sentralt tema, og prosjektet viser mangelnde oppfølgin og tilsyn. Lovdata og innsyn hos Domsstoladministrasjonen viktig metode. Undersøkelse av selvmord i fengsler med særlig fokus på Jonatan-saken fra Mandal, der den 15 år gamle gjerningspersonen blir syk i fengselet og tar sitt eget liv når han er 18. Innsyn i loggene viser at kriminalomsorgen hadde unndratt informasjon som viste at Jonatan var syk og hadde selvmordsfare. Avisen fant 68 andre saker om selvmord, og mye av arbeidet gikk på å spore opp dokumentasjon om disse, og journalistene samler dokumentasjon gjennom innsyn. En rapport fra Jonatan-saken blir brekkstang for å få innsyn i andre saker.Prisen for fri frakt (Klassekampen)
Kartlegging av arbeidsforhold til bud som leverer varer i Stor-Oslo som viste dårlige arbeidsforhold og sosial dumping. Journalistene oppsøkte steder bud ble rekruttert både fysisk og i sosiale medier, samt såkalte "pick-up points". Enkelte bud kunne jobbe på oppdrag for selskaper som Bring gjennom stråselskaper. Intervjuer viste at det særlig var nyrekrutterte bud som ble utnyttet. Redaksjonen ba også om innsyn hos leverandører gjennom Åpenhetsloven (ny) og brukte programmering og pivottabeller for å sortere dataene. Flere av aktørene går til faste ansettelser i kjølvannet av sakene.Ulovlig arbeid ved skipsverft & Arbeidstilsynets sanksjoner (NRK)
En systematisk undersøkelse av arbeidsforholdene til gjestearbeidere ved norske verft ved å se på Arbeidstilsynet aktivitet og pålegg og hvorivdt pålegg og lovbrudd blir fulgt opp. Redaksjonen avdekket lønn ned i 30 kroner timen. En del av arbeidet gikk ut på å spore opp gjestearbeidere som jobber for lav lønn for utenlandske underleverandører, men i Norge. Journalistene får utfordringer i innsynsarbeidet fordi Arbeidstilsynet problematiserer hva som er å betrakte som "et dokument".Vi graver i strandsonen (Sandefjords Blad og Østlands-Posten)
Kartlegging og omtale av utbygging i strandsonene i Sandefjord og Larvik helt fra 30-tallet til i dag. Hensikten er å vise hvordan utbyggingen gradvis har skjedd på tross av politiske vedtak og at man ikke har hatt kontroll. Det brukes en kombinasjon av metoder som å hente opp gamle nyhetssaker fra arkiv. Prosjektet består av flere enkeltsaker som tematisk henger sammen.De som er streken i den tomme rubrikken (Brønnøysund avis)
Undersøkelse av habilitet hos ulike parter, spesielt en grunneier og tidligere politiker, i forbindelse med oppdrettsanlegg i Brønnøy kommune og Frøya. Undersøkelsen viser at grunneieren kan ha utnyttet smutthul i lovverket for å få gevinst på utbyggingene. En viktig metode blir å lage tidslinjer som viser hendelser i forhold til politiske prosesser og endringer i arealplaner.Ambulansesaken: Da livredderne satte seg selv i fare (Tønsbergs Blad)
En avsløring om at behandlerstolen i nye ambulanser ikke er testet og godkjent for kollisjonssikkerheten selv om de har vært i bruk i ti år. Ekspertkilder hevder at setet er livsfarlig å bruke og at det ikke kan brukes mens motoren går. Redaksjonen beskriver at lovverket rundt godkjenning er komplisert men viktig å forstå for å ansvarliggjøre partene. Saken har nasjonal interesse, men godkjenning av ambulansene skjer nettopp i Tønsberg. Undersøkelse av dødsulykker på veiene på Sunnmøre og Romsdalen som viser en økning på 50% i 2022. Metodene er innsyn hos Statens Vegvesen i kombinasjon med andre databaser og vegkart.no. Undersøkelse av bremsetester for tyngre kjøretøyer som viser at testene er upålitelige slik at vogntog kan kjøre på norske veier med dårlige bremser selv om de er godkjent. Det er særlig forholdet mellom trekkbil og vogn som er problematisk. Det gjøres egne bremsetester og bruk av Vegvesenets database Trine. Et mulig justismord i forbindelse med en trailerulykke samt en arbeidskonflikt i Vegvesenet blir også omtalt